
Desse bloggarane er uvanleg sjarmerande og søte, og føremålet er å finne og å vere vener.
Dei er ikkje opptekne av utmerkjingar og sjølvhevding.
Me vonar at når banda frå desse utmerkjingane er knytte, vil endå fleire venskap ha vorte skapte.
Ver god og gje noko ekstra merksemd til desse!
Gje utmerkjinga vidare til nye bloggarar som så må velje seg 8 mottakarar, og legg ved denne teksten i utmerkjinga deira"
Tusen takk, Lilledora!
Eg vil gje utmerkjinga vidare til
og sjølv om dei har fått denne før, vil eg heidre Bibliofiolen, Lilledora, Høvleri og Skravleri og Landsliv, som eg fylgjer med på bortimot dagleg :-)
For leenge sidan fekk eg ei utfordring frå Astrid, og det er på tide å fullføre oppdraget!
4 jobbar eg har hatt:
1. Alt-mogeleg-person heime på garden, frå og til i mange år.
Her er det mykje ulikt i arkivet, men eg hadde serskilt ein del suksessfylte periodar som lukar i epleåkren (jordeple), der meldestokk og kvassdå måtte bøte med livet, i tillegg til vassarve, balderbrå og kveke, forbaska kveke med lange og djupe røter. I tillegg gjorde eg det skarpt som vedtransportør. Lesse opp hjulbora, trille opp løetroppa, tøme lasset i vedskjolet. Trille nedatt. Lesse opp hjulbora, trille opp løetroppa, tøme lasset i vedskjolet. Trille nedatt. Lesse opp... For kvart x'te lass hoppa eg sjølv inn i vedskjolet, og sat der og lodde veden kring veggjene, så det skulle verte betre rom.
Eg kunne nok skrive ein heil epistel om ved og ymse psyko-sosiale meiningar omkring emnet, røynsler med og forklåringar om - td korleis vedarbeid utviklar evna til formsans (å lø eit godt la er ei høgverdig kunst!), og korleis det å stå i skogbrynet med ein stor haug vedbrandar som gradvis utviklar seg til eit langt, breitt og høgt la, utviklar tolmod og evne til å gle seg over at også det som tek tid og tykkjest vere i det små, etter utrøytteleg innsats gjev noko stort. MEN, når det er sagt - det finst veldig mykje som er meir gama enn å lø ved, og eg er lukkeleg over å halde i lag med ein kar som er så glad i, ivrig og flink til å skaffe ved til huset. Eg elskar nemleg å fyre ;-)
2. Omvisar for Setesdalsmuseet.
I fleire somrar har eg dagleg ikledd meg min finaste stas og stått som eit symbol på det Norske, det Tradisjonsbundne og Ekte, i svalgangen i loptet eller på den ovstore hedda som Åsmund drog heim med ein annærings fole. Ein sunn, norsk ungdom, med eit forunderleg målføre, i folkedrakt, ved rokken, i eit solbrunt og regnbarka tømrahus frå 1500-talet...
Hihi, kva må vel turistane tru, dei overengasjerte nederlendarane, dei mutte franskmennene og dei snodige tyskarane. Trur dei at me er sånn?! Eller telemarkingane, som eigentleg kan alle sogene best sjølve; eller sørlendingane, som berre smiler unødvendig breitt og tenkjer "Åherliland, å såsøtogflinkogsåspennende de e me kultur"- på ein slik "klappe-hunden-på-hovudet-måte", og legg til for seg sjølve Takk og pris for at me ikkje bur i denne avkroken.
3. Ute-vedlikehaldsarbeidar for kommunen i Avanduse, Estland.
Ja, altså. Det er greitt nok å rake grus med jernrive. For å få det flatt og fint. Det er greitt nok, ei stund. Det er greitt nok dersom det er innkøyrsla som skal jamnast. Eller hage-gangane. Det er ikkje like greitt når det er ein heil fotballbane. Når det er 40 grader i skuggen og fotballbanen ligg i sola. Når det ligg daude og inntørka froskar ut over heile banen, som ein må plukke opp og kaste bort. Men bortsett frå dét, var det fint! ;-)
4. Budeie.
Jamfør sunn, raudleitt norsk ungdom, med blondt hår i fletter, skaut og spit og ein liten geitelokk på lur. NUVEL. Eg var iallefall til fjells, i Lesja, og det var i allefall geiter. Mange geiter, store og små, gamle Lykle, Svartbakarova og lisle Snjofrisk. B-gjengen, kjea som støtt saboterte når geitene skulle i hus om kvelden. Dei hadde utspekulerte glimt i augo, og var sjølvsagt heilt uråd å verte vond på, for dei smelta dei kaldaste hjarte når dei kom og stanga mjukt i mot låret og kika opp på deg med dei djupaste brune, mjuke augo. Eg var ein månad til fjells, åleine, med ei kasse full av bøker, nok av garn, batteri til radioen, havregraut til frukost, fuglesong til kvelds, ein vakker natur, og ein heil flokk med dei flottaste, beste vener ein kan tenkje seg.
Ja, så var det jo Vandraren, då, han var der jo au. Akkurat då. Akkurat der. Meen, det er ei anna soge ;-)
4 filmar eg kan sjå oppatt:
1. Ronja Røvardotter
Ho er Helten min! Og så hestane, då! Og røvarsongane! Og Birk Borkason. Og Vargsongen. Og "vaffo då, då?", og hola i skogen, og Lovis' brød, og Skalle-Pers' glädjesalut, og vårskriket, og eg berre elskar den boka, og den filmen, gong etter gong.
2. Anne of Green Gables
Prince Edward Island. Gule, bylgjande sanddyner mot eit blått hav, raud jord og grøne skogar. Kornåkrar, løyndomar i skogen, vakre hus med høge, spisse gavlar og porch med gyngestol. Hesteskyss til butikken, kyssebærvin, kjolar og The White Sands' Hotel. Matthew og Marilla, og The Lady of Shalot.
3. Pride and Prejudice
BBC-produksjonen sjølvsagt, kom ikkje med filmen frå 2006. Det skal vere Colin Firth og Jennifer Ehle. Dette er ein roman, og ein film med så mange detaljar og finurlege vendingar at ein er nøydd til å sjå han fleire gonger for verkeleg å ha sett filmen.
4. Elina, Mother of Mine, Som i Himmelen, Grabben i graven bredvid - fordi svensk film er bra!
4 stadar eg har budd:
- Valle i Setesdal (Heimlandet Barndom)
- Rissa (gjekk eitt år på Fosen folkehøgskole)
- Kongsberg (arbeidde på Kongsberg Dyreklinikk)
- Oslo (student. 6 år. Ferdig. Snart.)
4 tv-seriar eg likar:
- Der ingen skulle tru at nokon kunne bu
- Norge Rundt
- Desperate Housewives
- Grey's Anatomy
Sjølvforklårande! ;-)
4 stadar eg har vore på ferie:
1. Trondheim.
Mormor, Englemat, Lamoparken (bade i fontena), brus, tanta mi som budde i eit høgt hus, Jungelboka-tapet på veggane, puss-puss-så-får-du-en-suss, Olaug med sjokolade i kjøkenskåpet, "inni huket", Mitt skattkammer, gå på café, ny My little pony, store syskjenbarn, Glamour, den koselege stemninga når ein ligg og skal sove og høyrer mamma og Mormor tale saman på stoga, med trafikklydar frå gata, teiknebøker i skåpet, varm sjokolade i porselenskoppar, Ankerstokk og Kaffebrø'.
2. Moisanden Camping.
Eg hugsar ikkje nøyaktig når eller kvar, anna at det var ved Grimstad og at det truleg er den fyrste ferien eg hugsar, som ikkje gjekk til Trondheim eller til fjells. Eg hugsar at det var sumar, me låg i kombicamp, eller var det telt, det lukta i allefall jordslag, det var ei strand, det var min fyrste vassmanet, og så hugsar eg at eg fekk ein ven. Ho var nokre år eldre enn meg, me bada saman, og ho var veldig snill :-)
3. Island og Færøyane.
Sauene og hestane, fyrst og fremst. Det irrgrøne graset som går frå hav til fjell. Dei endelause lavamarkene. Eventyret i å bade i svovelangande, dampande kjelder ute i ein regnvåt og iskald sumardag. Fuglelivet, vulkanane, Thingvellir, Snorre -
4. Prince Edward Island.
Ja, det er faktisk sant. Og tru ikkje at begeistringa vart mindre av dét! Nei, tvert om. Det er ein vakker, harmonisk stad, med sereigen musikk, nydeleg mat og herlege menneske.
4 vevsider eg er innom kvar dag:
1. Eposten min
2, 3, 4. Ei rekkje bloggar...
4 stadar eg ville ha vore no:
I snø og granskog, med ski på føtene, ein glad og sprek, svartkvit hund langt der framme i løypa, og ein smilande, lukkeleg skiløpar ved sida av meg. Med bitande kuldegrader i kjakane, skumring gjennom skogen, og ein minkande måne på skrå høgt, høgt der oppe. Ikkje ein lyd, ikkje ei lukt, ikkje anna enn snø, ski og granskog.
I den mjuke, djupe øyrelappstolen framfor peisen, med katten malande i fanget og Vivaldis Vespri solenni per la festa dell'Assunzione di Maria Vergine veikt, veikt i bakgrunnen. Stearinljos, ein stor kopp nytrekt WuLong-te, og den nye boka til Anna Gavalda. Lang kveld, og inkje bokmerke...
Heime på kjøkenet, med alle dei kjære, gode venene samla kring det velbrukte, gamle langbordet. Angen av nysteikt brød, varmen frå vedkomfyren og den livgjevande grønsaksuppa. Alle opprømde, raude i kjakane etter friske timar i frosten, hundane slappe, lukkelege, med glippande augnelok. Billie Holiday, bordeaux, kvitlauk, lått og skrøner og ein stor bunt timian frå hagen.
I ei lita engelsk cottage med stråtak, i ein overgrodd rosehage sør i England, med bylgjeskvulp i øyro og hagen full av småfuglar, ekorn og late kattar. Hestar og sauer på andre sida av steingjerdet, ei nybryggja kanne engelsk te på bordet, og ei korg ved sida av meg på hagebenken - full av gode, romantiske romanar og strikketøy :-)
4 bloggar eg sender utfordringa til (dersom dei har lyst!):
- Landsliv
- Torunn
- Ragnhild
- Torill