fredag 2. mai 2008

Kusjit og fjøs





Me har vore avløysarar ei lita veke!

«Her står æ i et digert fjøs, det gjær mæ både sur og bøs.
Æ spring å æ dætt så kusjiten skvætt, oppi båsa og brætt nei det e vel besætt.
Æ kainn bli både lut og lei, tå mjøl og hælm og timotei -
all den sveitt og deinn sjit å førbannade drit koffår skull æ kåmmå hit.

Kjære industri, kom å gjør me fri fra aill bekymmer med kusjit og med fjøs - KUSJIT Å FJØS!






Æ står fra morran og te kveill å vaske jur og rompestell,
på hu Dagros og Fagros og Dina og Stina og Tina og Mina og dæm som har sina -
så æ blir full tå lort og hår og handa full tå blæmmer og sår.
Æ harke og spøtte og sparke og døtte,
men det e itjnå som nøtte i år.

I går så skulle æ melke ei ko som aldri klare stå i ro -
da æ bøye mæ ned så sparke a te, rætt i et kne det helvetes fe.
Så kombislange og melkekopp låg tvinna rundt min arme kropp,
æ registrert bare sus og æ vakna bardus på Porselen sykehus.





Men det som e ailler verst me det herre, det e at det blir stadig værre og værre:
Staten syg seg feit og dryg, regjeringa lyg mens a blonke så blyg.
Samvirkeorganisasjonane e blitt et forargels for folk og for fe
det sentraliseres og det legges ned, ja det bli ailler slutt på det.»







Vømmøl, midt på 1970-talet.
Og i mai 2008 – kanskje som eit apropos til jordbruksforhandlingane..?

8 kommentarer:

a home far away sa...

Oj så söta kalvar! De kan få flytta hem till mig i Singapore vilken dag som helst!

Kram Gunilla

Landliv sa...

Nydelige bilder! Her i bygda er det blitt radikalt færre kufjøs i de senere årene, mange selger melkekvotene sine. Gårdene blir liksom aldri de samme igjen...

Jeg tror kyr forstår utrolig mye. Eller er det bare at øynene ser så kloke ut?

HomlisBomlis sa...

Hmmm - der er jo sangen min jo....!! Vet du at det vømmøl-albumet kom ut 1.mai 1975 - vet du det frøken...!!
Faktisk en av de beste vømmølsangene - ja, utenom "råttistokken" da!

Kuer er ikke så veldig alrighte dyr, sysn jeg - de er store, brune, og løper fort på 4 bein. De kommer mot deg, - duvende - i vill fart - tyggende, siklende med stampende skitne føtter. Er usikker på om forsettende er vonde i utgangspunktet - men de virker litt klumsete - usikre på seg selv og virkningen deres egen kropp og styrke kan ha på omgivelsene.

Nei - jeg tror jeg er rett og slett litt redd kuer - de er skumle jo....!!

Ugla sa...

Fivrel. Her kjem min lille løyndom. Ikkje sei det til nokon. Då eg var lita - og uvitande- tykte eg det lukta fælt i fjøs, og eg likte ikkje "kumelk". Berre "bymelk". Men mora mi var klok. Ho fyllte "by-melkeflaska" med ordentleg kumjølk og sette den fram på bordet. Vi var på hytta, og det var skrekkeleg langt til byen, så eg har i alle år undra meg over kor ho fekk tak i den kjempegode "bymelka". Sykla ho til byen om natta ,tru? NO er eg gamal og klok, og no veit eg at bøndene har den viktigaste jobben av oss alle. Vi treng mat. Norsk mat som ikkje er frakta land og strand for å kome til oss. Kva skal vi med lærarar, tannfear eller bibliotekarar om vi ikkje har mat på bordet kvar dag. Lukke til med jordbruksforhandlingan' i år.

Lilledora sa...

I ei bok jeg har er det en "tulling", ja det er ikke mine ord, som sa at kua hadde kvinnfolk øya. har ikke likt kuer etter dette jeg. Rush i kropp
Da vi søken var små, reiste vi på landet og broren min og jeg likte å gå inn i fjøset og titte på kuene.. Søstra vår gikk motvillig inni fjøset hun og da hadde hun et lommetørkle for nesa. tenk det da, lurer på hva hun gjorde siden?

Fivrel sa...

hoho, rush i kropp, eller som eg brukar tenkje på det: Røsjikropp, seier du også det??! Ja, det er ikkje tvil, P-genet er i høgste grad aktivt. Eg lurer på kva for ei bok det var, lilledora? Eg synest grisar har menneskeauge, og difor er dei mest vanskelege å arbeide med, det ser ut som eit menneske fanga i ein grisekropp i eit bittelite rom saman med mangemange andre grisar, og eg tenkjer - TENK viss det er slik at dei tenkjer og reflekterer og kjenner som oss, og så unnar me dei berre slike liv. uff, dette vart fælt. Røsjikropp.
Eg synest ku-, heste- og hundeauge er så snille og tolmodige, dei er store og brune og djupe og det er som dei ser på deg og seier - eg forstår eg, eg skal vere her med deg eg, berre fortel meg kva du grunnar på.
Katten - hehe, det er ei HEILT anna soge. Katten er ikkje forståingsfull, han er raffinert, elegant og sjølvsikker. Det høyrest negativt ut, men eg vil aldri kunne anna enn å beundre dei grasiøse, superfokuserte eller totalt avslappa kattane, og berre ynskje eg var ein av dei :-)

(uups, dette vart langt. Vart visst ein smule engasjert her...)

Kathrine sa...

Enig ja!!! Katter er nydelige dyr! Ellers så var det et kjent fjøs.

Ei historie fra dette fjøset; Jeg og min søster skulle passe grisene som de hadde før. Og dette var etter at purkene hadde fått ganske mange unger. Vi, som så ofte, syns så synd på dyr som står for mye inne. Vi slapp likeså godt grisungene ut av fjøset.

Og som de sprang, og kosa seg! Men da de så skulle inn igjen, var det ikke like lett som å slippe de ut. Lasso måtte til. Så jeg og min søster har da prøvd oss som Cowboyer og. (I vår barndom, leste vi Sølvpilen)

Ha en fortsatt flott uke!

Marie sa...

Skulle nesten tru at eg var komen inn på min eigen blogg. Så kjekt å sjå så fine kyr :)